Siden min ungdom, tror jeg at jeg aldri har mistet intuisjonen om at samfunn i fellesskap kan være et tegn på at gud er kjærlighet, og kjærlighet alene. Gradvis tok en overbevisning form i meg om at det var essensielt å lage en kommunitet av menn bestemt til å gi hele sitt liv og som alltid ville prøve å forstå hverandre og bli forsonet, en kommunitet der hjertets godhet og enkelhet ville være i sentrum for alt.

Broter Roger: ”Gud er kjærlighet alene”