norsk

Brev til dem som vil følge etter Kristus

I evangeliet hører vi Jesus si «følg meg!» Kan vi svare på kallet hans med hele livene våre?

Alle bærer vi på et ønske om en lykkelig framtid. Men vi kan føle på begrensningene rundt oss, slik at vi av og til blir innhentet av skuffelse.

På tross av dette er Gud nærværende: «Guds rike er kommet nær» (Markus 1,15). Vi merker Guds nærvær når vi aksepterer omstendighetene i livene våre slik som de er, og greier å skape noe basert på det som finnes.

Ingen har lyst til å gå seg vill i drømmer av en idealisert tilværelse. Vi er nødt til å gå med på både hvordan vi er og hvordan vi ikke er. Det å lete etter en lykkelig framtid innebærer å ta valg.

Noen mennesker tar en modig avgjørelse om å følge Kristus i familielivet sitt, i samfunnet, eller i å vie livet sitt til andre. Andre spør seg hvordan de kan følge Kristus ved å velge sølibatets vei.

Jeg vil på det sterkeste gi oppmuntring til alle som tenker på å gjøre et valg for livet:
Det er lett å nøle i møte med tanken om å vie livet ditt helt og fullt. Men hvis du graver dypere vil du finne gleden over fullstendig å kunne gi deg selv. Lykkelige er de som ikke overlater seg selv til frykten, men til Den hellige ånds nærvær.

Kanskje er det vanskelig for deg å tro at Gud kaller på akkurat deg og venter på at du vil elske ham. At det at du finnes er viktig for ham.

Men ved å kalle på deg, vil Gud ikke diktere hva du skal gjøre. Kallet fra Gud er først og fremst et personlig møte. Hvis du lar Kristus ta i mot deg, vil du oppdage hvilken vei du skal gå.

Gud kaller deg til frihet. Han vil ikke gjøre deg passiv. Gjennom sin Hellige ånd tar Gud bolig i deg, men han tar ikke over deg. Tvert i mot vekker Gud uventet kraft.

Når du er ung kan det hende du er redd eller føler at det er fristende å ikke velge, for å holde alle muligheter åpne. Men hvordan kan livet ditt bli fullendt hvis du velger å bli stående i veikrysset?

Du må akseptere at du har lengsler som ikke er oppfylt og spørsmål som ikke har fått noen svar. Sett din lit til et åpent hjerte. I kirka finnes det menn og kvinner som kan lytte til deg. Over tid vil det å bli lyttet til slik gjøre deg i stand til å finne ut hvordan du kan gi deg selv fullt og helt.

Vi er ikke alene når vi følger Kristus. Vi bæres framover av fellesskapets mysterium, kirka. I kirka blir vårt ja til lovprisning.

Denne lovprisningen kan være nølende og kan til og med vokse ut av vår nød, men den vil til slutt bli en gledens kilde som fortsetter å velle opp gjennom hele livet.

Broder Alois

Sist oppdatert:  25. juli 2008