"Gud har tanker for ei framtid for dere med fred og ikke med ulykke. Gud vil gi dere fremtid og håp." [1]
I dag lengter en stor mengde mennesker etter fred, etter at menneskeheten skal bli frigjort fra trusler og vold.
Om noen er grepet av usikkerhet om framtida og føler de ikke kommer videre, finnes det også unge over hele verden som er oppfinnsomme og kreative.
Disse unge menneskene lar seg ikke bli fanget i en ond sirkel av dysterhet. De vet at Gud ikke skapte oss til å være uvirksomme. For dem er ikke livet underlagt en blind skjebne. De vet at skepsis og motløshet har kraft til å lamme menneskene.
Så de leter med hele sjelen, for å bygge ei framtid av fred og ikke av ulykke. Og mer enn de aner det har de allerede begynt å gjøre livene sine til et lys som skinner rundt dem.
Noen er bærere av fred og tillit i krise- og konfliktsituasjoner. De fortsetter framover selv om prøvelser og mislykkede forsøk veier tungt på deres skuldre. [2]
Noen sommerkvelder i Taizé, når himmelen er full av stjerner, kan vi høre de unge gjennom våre åpne vinduer. Vi blir fortsatt stadig overrasket over at de er så mange. De leter, de ber. Og vi sier til hverandre: deres lengsel etter fred og tillit er som disse sternene: lyspunkt som skinner i natta.
Vi lever i en tid når mange spør: hva er tro? Tro er enkel tillit til Gud,
en ufravikelig trang til å vise tillit som gjentas gang etter gang i løpet av livet.
Vi kan alle bære på tvil. Den er ingenting å være redd for. Vårt dypeste behov er å lytte til Kristus som hvisker i hjertene våre, "Tviler du? Vær ikke bekymret, den Hellige Ånd er med deg til alle tider." [3]
Noen, til deres egen overraskelse, har gjort en oppdagelse: Guds kjærlighet kan til og med bli virkelig i et hjerte som bærer tvil i seg. [4]
En av de aller første tingene Kristus sier i evangeliet er dette: "Salige er de enkle i hjertet." [5] Ja, salige er de som er på vei mot enkelhet, enkelhet i hjertet og enkelhet i livet.
Et enkelt hjerte forsøker å leve i øyeblikket og å ønske hver dag velkommen som Guds idag.
Skinner ikke enkelhetens ånd ut i fredfull fryd og også i munterhet?
Et enkelt hjerte gjør ikke krav på å forstå alt om troen på egen hånd. Det sier til seg selv: "Andre skjønner bedre det som jeg har vanskeligheter med å fatte, og de hjelper meg til å fortsette på min vei." [6]
Å gjøre livet enklere gir oss muligheten til å dele med de minst heldige, for å minske lidelsen der hvor det rår sykdom, fattigdom, sult... [7]
Vår egen bønn er også enkel. Tror vi at det trengs mange ord for å be? [8] Nei. Et par ord, til og med utilstrekkelige ord, er nok til å overgi oss helt i vår tillit til Gud, både vår frykt og vårt håp.
Ved å overgi oss selv til den Hellige Ånd vil vi oppdage veien som leder fra bekymring til sikker tillit. [9] Og vi sier til den:
“Hellige Ånd, gjør oss istand til
å vende oss til deg ved hvert øyeblikk.
Vi glemmer så ofte at du bor i oss,
at du ber i oss, at du elsker i oss.
Ditt nærvær i oss er tillit
og kontinuerlig tilgivelse.”
Ja, den Hellige Ånd tenner et lysskimmer i oss. Uansett hvor svakt det er vekker det trangen etter Gud i hjertene våre. Og den enkle trangen etter Gud er allerede en bønn. Bønnen gjør oss ikke mindre involvert i verden. Tvert imot, ingenting er mer ansvarlig enn å be. Jo mer vi gjør til vår egen en bønn som er enkel og ydmyk, jo mer ledes vil til kjærlighet og til å uttrykke den med våre liv.
Hvor finner vi den enkelheten som er uunnværlig for å leve evangeliet? Noen av Kristi ord opplyser oss. En dag sa han til disiplene sine, "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke; for Guds virklighet hører til de som er som dem." [10]
Hvem kan uttrykke ordentlig det som barn sier i deres tillit? [11]
Og derfor vil vi helst si til Gud: "Gud, du elsker oss: gjør oss til mennesker med ydmykhet, og gi oss en veldig enkelhet i vår bønn, i forholdene til andre mennesker, og i den velkomsten vi gir dem..."
Jesus, Kristus, kom til verden, ikke for å fordømme noen, men for å åpne veier for fellesskap og samkvem mellom menneskene.
I to tusen år har Kristus vært nærværende gjennom den Hellige Ånd, [12] og
hans uforståelige nærvær gjøres håndfast i et synlig fellesskap [13] som fører sammen kvinner, menn og unge som er kalt til å gå framover sammen, uten å skilles fra hverandre. [14]
Og likevel har kristne gjennom historien opplevd mange omveltninger: brudd har oppstått mellom de som tross alt bekjenner troen på den samme kjærlighetens Gud.
Det er viktig og på tide å gjenopprette fellsskapet idag. Det kan ikke stadig utsettes til senere, til tidenes ende. [15] Vil vi gjøre alt vi kan for at kristne skal bli våkne for fellesskapets ånd? [16]
Det finnes kristne som uten å vente allerede har fellesskap med hverandre der hvor de bor, i ydmykhet og enkelhet. [17]
Gjennom sine egne liv ønsker de å gjøre Kristus mer nærværende for andre. De vet at Kirka ikke eksisterer for seg selv men for verden, for at en gjærdeig av fred skal få plass i den.
"Fellesskap" er et av de vakreste navnene for Kirka. Der kan det ikke bli vekslet harde ord men bare gjennomskinnelighet, hjertelig godhet, medfølelse...og så glir hellighetens porter opp.
Evangeliet lar oss oppdage denne overraskende virkeligheten: Gud skaper verken frykt eller bekymring. Alt Gud kan gjøre er å elske oss.
Ved den Hellige Ånds nærvær kommer Gud for å omvandle våre hjerter.
Og i enkel bønn kan vi føle at vi aldri er alene: den Hellige Ånd holder oss opp i fellesskap med Gud, ikke bare for et flyktig øyeblikk men helt fram til det livet som aldri tar ender.