Guds Visdom sier: Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.

Herre, du er vårt håp. Du er jo midt iblant oss og ditt navn er nevnt over oss.

Mitt liv tærest bort av lengsel etter di frelse, Herre, eg ventar på ditt ord.

Da Jesus så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.

Mens Jesus holdt måltid med disiplene sine, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: ”Ta dette! Dette er mitt legeme.”

I sin ferd var han som et menneske; men han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn.

Her er det ikke forskjell på folk. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.

Jesus tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Og han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei skulle by rundt til folket. Og alle åt og vart mette.